Nadelebi Wines

Fra Horecanytt.no

PUBLISERT Mandag 22. april 2024 - 06:34. 


Satser på naturvin fra «vinens vugge»

Den norske importøren Mze Wine Import presenterer Nadelebi Wines i Georgia med den unge vinmakeren Guram Maisuridze i spissen. Georgia regnes som «vinens vugge».


Guram Maisuridze og Nadelebi Wines gjestet forrige uke Oslo, der han presenterte sine naturviner. 

– Mze betyr sol på georgisk. Vi selger kun til horecamarkedet, og har ikke andre kommersielle ambisjoner enn reinvestering i flere viner, opplyser styremedlem for Mze Wine Import, Gaute Hopland.

Naturvin

Guram Maisuridze (30) hos Nadelebi Wines i Georgia. Foto: Nadelebi Wines

Vinmaker Guram Maisuridze er straks på vei til Porto for å vise frem vinene sine på en stor naturvinmesse. Han sitter i bilen sin og venter på en forsyning vinkasser hos produsenten, for å sende vin til kunder.

De har det blitt flere av det siste året.

Guram Maisuradze er 30 år gammel. En ung mann i bransjen. Etter diplomati-studier ved State University i Georgia, der han begynte å studere som 19-åring, ble det vin for alle pengene. Jobben i utenrikstjenesten ble satt på vent.

Mens han var student, jobbet han blant annet i hotellbransjen.

Nadelebi Wines

I 2014 dannet Maisuradze selskapet sitt, Nadelebi Wines, sammen med onkelen sin. Samtidig åpnet han vinbaren sin, G-vino, som nå har flyttet til store og moderne lokaler i hovedstaden Tbilisi.

Stedet har blitt et fokalpunkt for vininteresserte mennesker fra Georgia, og et «must do» for reisende, som det blir stadig flere av.

Maisuradze oppdaget naturvin for alvor i 2014.

– Jeg visste ikke hva det var, forteller han. Men så leste han seg opp, undersøkte, smakte og snakket med vinbønder.

– Det var litt av en reise. Alt begynner i jorda. Alt begynner i åkeren. Jordsmonnet må være sterkt. Ingen kjemikalier skal i bakken eller på plantene. Da kan du tenke på naturlig skapt vin. Du må holde deg unna kjemikalier, forklarer han.

– Elsker vin

Kvevri er store eggformede kar av leirtøy, som brukes til gjæring, oppbevaring og lagring av georgisk vin. Foto: Nadelebi Wines

– Jeg elsker vin, sa onkel – en gang i 2014, forteller Guram Maisuradze.

Han begynte å reise rundt i Georgia fordi onkelen fortalte hadde fortalt om sin dype kjærlighet til vinen. Både faren og bestefar laget vin.

Maisuradzes onkel flyttet til Kakheti i 1959 og kjøpte en eiendom i Telavi. De grov ned seks kvevri (store eggformede kar av leirtøy, som tradisjonelt brukes til gjæring, oppbevaring og lagring av georgisk vin, red. anm.), som hver seg rommet 200 liter. Han begynte å lage vin med søkelys på tradisjonell georgisk metode. I starten hadde onkelen et halvt hektar. Etter noen år, da han ble gammel og syk, kunne han ikke fortsette.

Saken fortsetter under bildet

Den unge vinmakeren Guram Maisuridze (30) presenterte presenterte sine georgiske viner i Oslo i april. Foto: Mze Wine Import

Guram Maisuradzes far og en annen onkel fortsatte arbeidet hans, og i 2021 podet de nye planter på gamle vinranker.

– Før drakk jeg vin som familien min laget, og pappa jobbet på en stor vinfabrikk. Jeg trodde at dette var den beste vinen, forteller Maisuradze.

Men 2014 forandret alt. Han oppdaget naturvinene for alvor.

– Dette er galskap, husker han at han tenkte. – Jeg smakte ting jeg aldri hadde smakt før, sier han.

Året etterpå forlot han jobben sin og studiene: Han ville lage vin.

– Livet mitt tilhører vinen nå

Druer på de gamle vinrankene til Nadelebi Wines. Foto: Nadelebi Wines

– Livet mitt tilhører vinen nå, sier Guram Maisuradze.

Det er store ord, men faktisk helt sant. Dagene har ikke mange nok timer. Det er aldri slutt på arbeidsoppgavene til en vinmaker; beskjære vinrankene, ploge forsiktig mellom rankene, reparere vaiere, overvåke værmeldingen, bekymre seg over varmen, bekymre seg over regnet, høste druene på riktig tidspunkt, behandle dem så skånsomt som mulig, overvåke gjæringsprosessen, oppnå ønsket smaksprofil, teste alkoholnivå, kontakte designer for å lage etikett og overholde lovpålagte merkingskrav, salg og markedsføring, logistikk og forsøke å tjene penger.

Oppgavene er uendelige.

2021 – første vin med eget navn, Nadelebi

Viner fra Nadelebi Wines i Georgia. Foto: Mze Wine Import

I 2021 kom den første vinen under eget navn, Nadelebi. Før det plantet Maisuradze drueplanter, og så plantet han enda mer.

De måtte bestille nye kvevrier fra de lokale håndverkerne i Kashbegi-regionen. I det den første kolleksjonen med vin, med et særlig søkelys på Saperavi-druer, kom koronapandemien. Verden stoppet opp. I tillegg gikk store mengder druer tapt i haglstormer. Det ble et vanskelig år for den unge vinmakeren.

Mye jobb med gamle vinranker

Den 30 år gamle vinmakeren jobber hardt med de gamle vinrankene. Noen av dem ble plantet for så lenge siden som i 1916.

– Jeg ønsker ikke å plante nye planter. Jeg vil ha dem så lenge som mulig, forklarer han.

Guram og faren hans jobber sammen nå. Til sammen har de fem hektar vinmark. 90 % av vinrankene er gamle planter, men nye planter overtar der de gamle vinrankene ikke produserer druer på en effektiv måte. De to første årene jobbet de med hester i vinmarkene. De er byttet ut med små traktorer nå, og hestene lever nå livet som pensjonister på de store gresslettene i Kakheti.

Det georgiske naturvin-forbundet

Vinmarker i Georgia, «vinens vugge». Foto: Colourbox.com

Maisuradze er medlem i det georgiske naturvin-forbundet. Nå teller forbundet 145 medlemmer, og vokser stadig. Det er forskjell på økologisk drift og biodynamisk drift. Selv om månekalenderen kan være viktig noen år, følger Guram ikke ideene til Rudolf Steiner og tanken om biodynamisk drift av vingården sin. De har ingen ansatte arbeidere, unntatt under innhøstingen. Druene høstes i små kurver for at druene ikke skal få skader under transporten. De bruker ikke sulfer og kan ikke høste mer enn sju tonn fra ett hektar.

Saken fortsetter under bildet

Mange deltok på Mze Wine Imports event i Oslo der Guram Maisuridze fra Nadelebi Wines presenterte sine viner. Foto: Mze Wine Import

Innhøstingen starter som regel rundt midnatt, mens temperaturen er så lav som mulig. Når druene har kommet frem til vingården, blir de kjølt ned i vinkjelleren.

Skinnkontakten er viktig på de røde vinene. De ser på kvaliteten. Det er viktig å undersøke kvaliteten på stammen og kvistene; bare da kan de ta en avgjørelse. Vanligvis er skall- og kvistkontakten lang, fra to til sju måneder. Druetypen er med på å avgjøre lengden på skallkontakten. Til slutt fjernes skall og kvist, og vinene lagres seks måneder, før de flaskes.

Kvevrier i forskjellig størrelser

Kvevrier i ulike størrelser. Foto: Colourbox.com

Maisuradze har flere gamle kvevrier på 10 000 liter. Han forteller at det er en gammel håndverker-familie som har laget dem i regionen Imereti. Far og to sønner lager kvevriene til Maisuradze.

De største kvevriene er 1500 liter og den minste de har, rommer 1200 liter. Når vi skriver dette er åtte nye kvevrier i bestilling, som rommer mellom 700 og 900 liter.

Det er større sjanse for oksidering i store kvevrier, derfor ønsker de å gå ned i størrelse fremover. I den siste prosessen bruker de ståltanker. Det forenkler prosessen med å få vinene frem til målet: En flaske vin på ditt spisebord.

Slik er livet til en ung vinmaker.


Her kan du lese mer Nadelebi Wines

Her kan du lese mye mer om vinene fra Nadelebi Wines