Georgisk vin – 8000 år med levende tradisjon

Det som gjør georgisk vin unik, er ikke bare historien – men måten den fortsatt lages på. I stedet for ståltanker og moderne teknologi bruker mange vinmakere fortsatt kvevri: store leirkrukker som graves ned i jorda. Druene – ofte med skall, stein og stilker – gjærer i kvevrien og modnes der i flere måneder. Resultatet er vin med dypere tekstur, naturlig balanse og komplekse aromaer.

‍

Mange av de hvite vinene fra Georgia lages med skallkontakt, noe som gir dem en gyllen eller ravfarget tone – såkalte oransje (amber) viner. Disse vinene er ikke bare spesielle i farge, men også i smak: tørket frukt, nøtter, krydder og et lett tanninbitt som gjør dem svært matvennlige.

‍

Georgia har over 500 lokale druesorter, hvorav mange kun finnes der. Blant de mest kjente er Rkatsiteli, Mtsvane, Kisi og Saperavi. Saperavi er en av få røde druer med farget fruktkjøtt og gir mørke, strukturerte viner med stort lagringspotensial. De hvite variantene varierer fra florale og friske til dype og komplekse, avhengig av vinmakerens stil og hvor lenge druene har hatt kontakt med skallet.

‍

De mest interessante produsentene i Georgia i dag er ofte små, familieeide vingårder som kombinerer tusenårige tradisjoner med moderne bevissthet rundt bærekraft og lavintervensjon. Mange bruker økologiske eller biodynamiske metoder, jobber uten tilsatt gjær eller svovel, og tapper vinen ufiltrert. Resultatet er levende vin – som forteller en historie.

‍

I Norge er georgisk vin fortsatt en skjult skatt, men interessen vokser – særlig blant sommelierer og restauranter på jakt etter noe ekte og annerledes. Det handler ikke bare om smak, men også om kultur, historie og verdier. Når du åpner en flaske georgisk vin, åpner du en forbindelse til noe dypt menneskelig – en håndverkstradisjon som har overlevd tid, imperier og teknologi.

‍

Georgisk vin er ikke laget for å imponere med polert perfeksjon. Den er laget for å berøre – med kant, karakter og sjel.