Georgia er gjennom arkeologiske funn definert til å vinens vugge, med eldgamle teknikker og unike druesorter. Men vinens vei gjennom historien har ikke vært rettlinjet. Under Sovjettiden ble vinproduksjonen i Georgia radikalt endret – og ikke til det bedre.
Da Georgia ble en del av Sovjetunionen i 1921, ble vinindustrien nasjonalisert. Staten tok kontroll over produksjon, distribusjon og eksport. Økonomisk effektivitet ble viktigere enn kvalitet og vin ble først og fremst et industriprodukt. Vinmarker ble omplantet for å møte kvoter og volumkrav. Dermed ble det færre druesorter i bruk – et stort antall lokale varianter forsvant til fordel for de få som ga høyest avkastning og raskest modning.
Blant annet ble Rkatsiteli dominerende, fordi den var lett å dyrke i store mengder. Tradisjonelle metoder som kvevri-fermentering ble i stor grad forlatt til fordel for stål- og betongtanker. Vinen ble ofte søtet for å tilpasses det sovjetiske markedets krav, og det var ikke plass for håndverk og terroir.
I tillegg ble det forbudt for privatpersoner å produsere vin for salg. Produksjonen ble sentralisert til store, statlige vinfabrikker. Dette betydde ikke bare tap av mangfold og smak – men også av lokal kunnskap og kulturell praksis knyttet til vin.
Likevel beholdt Georgia en spesiell rolle i Sovjet – som det ledende vinlandet i unionen. Store mengder vin ble eksportert til Russland og andre sovjetrepublikker, men det var lite kontakt med Vesten. Georgisk vin ble først og fremst kjent som et produkt av kvantitet, ikke kvalitet.
Etter Sovjetunionens fall i 1991 begynte en ny fase. Mange vinbønder tok tilbake kontrollen over jorda, og gamle tradisjoner ble vekket til live igjen. Interessen for de opprinnelige druesortene blomstret og kvevri-metoden fikk en renessanse. Parallelt kom en global bølge med interesse for oransje / amber og lavintervensjonsvin – og Georgia hadde det allerede i blodet.
Særlig etter at eksporten til Russland ble begrenset etter politiske konflikter på 2000-tallet, begynte georgiske vinprodusenter å se mot Europa og resten av verden. I stedet for å konkurrere på pris og volum, satset mange på kvalitet, håndverk og identitet. Småskalaprodusenter vokste frem – ofte med bare noen tusen flasker per år – og med fokus på lokal drue, naturlig gjæring og minimal intervensjon.
Resultatet ser vi i dag: Georgia har blitt et yndet land for vinentusiaster som søker det ekte, det uvanlige og det historiske. Fra et sentralstyrt industriprodukt er georgisk vin nå et levende uttrykk for kultur, jord og menneskelig håndverk – med stadig økende tilstedeværelse i det europeiske markedet.
Kontakt oss:
E-post: eddykjaer@mac.com
Telefon: +47 926 68 825
Kontaktskjema